Møtedato | Organ | Sak | Saksnr. | Arkivnr. | Vedtak verbalforslag | Utførende enhet | Saksbehandler | Status | Kommentar |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
På grunn av den økonomiske situasjonen i Kristiansund kommune er planene for nye Nordmøre Krisesenter med tilhørende krav i forhold til reguleringsplanen (nærmiljøanlegg) nå stilt i bero. Arealet for krisesenteret må reduseres betraktelig for å komme innenfor økonomiske rammer og det er ukjent hvor mye av eksisterende lekeområde som blir berørt, og videre om krav om nærmiljøanlegg trer inn. Søknad om spillemidler er lagt på is. Tidligst byggestart for et nytt krisesenter er 2026. Administrasjonen har fått signaler om at det kan virke mot sin hensikt å arrangere en digital idedugnad dersom det ikke er konkrete planer eller avsatte ressurser til gjennomføring av tiltak. |
|
|
|
|
|
|||||
|
|
|
|
Gjennom arbeidet har det blitt tydelig et behov for mer støtte for å gjennomføre planprosessen på sektor- og enhetsnivå. Vi er derfor takknemlige for at KS, sammen med Statsforvalteren, tilbyr kurs i KS sitt prosessverktøy for strategisk kompetanseplanlegging, her i Kristiansund 10.09.2025. Vi er sikre på at strategisk kompetanseplanlegging må benyttes for å sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene, dette understrekes også av regjeringen og forsterkes av helsedirektoratet. - Arbeidet er et viktig og riktig grep i en tid hvor kommunesektoren står overfor store og komplekse utfordringer. Kristiansund kommune er, som mange andre, organisert etter et tradisjonelt mønster hvor tjenestefokuset har stått sterkt. Dette er viktig å bevare – men det er ikke tilstrekkelig. I møte med dagens og morgendagens utfordringer trenger vi også kompetanse innen bemanningsledelse, økonomistyring og teknologisk innovasjon – i alle ledd i virksomheten. Dette krever en ny bevissthet og et tydeligere samspill på tvers av roller og funksjoner. Planen peker på nettopp dette. I kapittel 5.5 og 6 fremheves behovet for samhandling mellom fag/tjeneste, økonomi, teknologi og ledelse – og det understrekes at kraften for endring må ligge i toppledergruppen. Vår erfaring så langt er at dette krever både struktur, veiledning og kulturendring. |
|||||
|
|
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|
- Bystyret vedtar følgende presisering av delegeringsreglementet: Bystyret har myndighet til å treffe beslutninger om inngåelse og oppsigelse av leide sykehjemsplasser i andre kommuner. Hovedutvalg helse, omsorg og sosial innstiller i disse sakene til bystyret. Bystyret ber om at delegeringsreglementet ajourføres i henhold til dette vedtaket. |
|
|
|
|
- Kommunedirektøren planlegger oppstart av arbeidet med nytt sykehjem høsten 2025, men den politiske posisjonen ser det som nødvendig å starte umiddelbart. Dette skyldes både dagens press på sykehjemsplasser og behovet for å sikre tilstrekkelig kapasitet fremover. Det er videre signalisert at prosjektlederkapasiteten i Eiendomsdrift ikke er tilstrekkelig for å gjennomføre dette prosjektet i ønsket tempo. Ved å fremskynde oppstart av nytt sykehjem vil kommunen kunne møte det økende behovet for sykehjemsplasser på en mer proaktiv måte. Videre vil innleie av ekstern prosjektlederkapasitet sikre at mangel på interne ressurser ikke forsinker reguleringsarbeidet og prosjektets fremdrift. 1. Fremskyndet oppstart: Bystyret vedtar at arbeidet med nytt sykehjem på Storhaugen skal starte umiddelbart. Dette inkluderer igangsettelse av reguleringsarbeid og nødvendige forberedelser for prosjektgjennomføring. 2. Kjøp av ekstern prosjektlederkapasitet: For å sikre tilstrekkelig fremdrift og kapasitet til å gjennomføre prosjektet, gir bystyret kommunedirektøren fullmakt til å inngå avtale om innleie av ekstern prosjektlederkapasitet. Dette kan eksempelvis skje gjennom samarbeid med aktører som WSP eller andre relevante leverandører. 3. Rapportering: Kommunedirektøren bes om å gi en statusrapport til bystyret hver 2 måned om fremdriften i prosjektet, inkludert bruk av innleide ressurser og fremdrift i reguleringsarbeidet. |
|
|
|
|
|||||
- Kommunedirektøren bes utrede mulighetene for en snarlig realisering av ett eller flere omsorgsboligprosjekt, organisert som en borettslagsmodell tilrettelagt av eksterne tilbydere. Utredningen bes fokusere på hvordan dette kan gjennomføres helt eller delvis uten kommunal medfinansiering. |
|
|
|
|
|||||
- Bystyret ber kommunedirektøren gjennomføre en helhetlig kartlegging av hjelpemiddelbehovene i kommunen, inkludert: • Korttidsutlån fra kommunalt lager. • Langtidsutlån gjennom NAV Hjelpemiddelsentral. • Hjemmetjenestens behov for akuttlager og tilgjengelige hjelpemidler for å sikre HMS og forebygge sykdom og skader. • Institusjonenes ansvar for innkjøp av nødvendige hjelpemidler til personlig stell, pleie og HMS. Strategi for innkjøp og logistikk: Kommunedirektøren bes legge frem en strategi for innkjøp, vedlikehold og logistikk knyttet til hjelpemidler, med mål om å sikre kontinuerlig tilpasning til innbyggernes behov. Dette inkluderer vurdering av hvordan akuttlager og institusjonsansvar kan organiseres mer effektivt. Samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral: Kommunen skal videreutvikle samarbeidet med NAV Hjelpemiddelsentral for å sikre raskere tilgang til langtidsutlån og tydelig avgrensing av ansvarsområder. Rapportering og oppfølging: Kommunedirektøren bes rapportere tilbake til bystyret om funn fra kartleggingen og konkrete forslag til forbedringer i hjelpemiddeltjenesten innen utgangen av 2025. TILLEGGSFORSLAG: Etablering av akuttlager for hjemmetjenesten • For å sikre rask tilgang på nødvendige hjelpemidler og forebygge skader, bes kommunedirektøren utrede et akuttlager for hjemmetjenesten. • Plan for en slik etablering, inkludert kostnadsoverslag, legges fram i 3. kvartal 2025. Evaluering av bemanningsøkningen på kommunalt lager • Kommunedirektøren bes evaluere effekten av styrkingen av kommuneteknikerstillingen og midlene til hjelpemiddelformidling. • Rapportering legges fram i 3. kvartal 2025. Utredning av behov for flere årsverk i ergo- og fysioterapitjenesten • I kartleggingen av hjelpemiddelbehov bes kommunedirektøren inkludere en vurdering av kapasitetsutfordringer i ergo- og fysioterapitjenesten, for å sikre at ventelister og økt press på tjenesten vurderes opp mot fremtidige behov. Gjennomgang av logistikk og arbeidsfordeling på kommunalt lager • Kommunedirektøren bes vurdere hvordan dagens tekniske personell i større grad kan dedikeres til hjelpemiddelformidling, inkludert om oppgaver som blodprøve- og matkjøring kan løses mer effektivt. Innen april 2025. |
|
|
|
Kartlegging av hjelpemiddelbehov: Kommunedirektøren har igangsatt en helhetlig kartlegging av kommunens hjelpemiddelbehov, som inkluderer:
Strategi for innkjøp og logistikk: En helhetlig strategi for innkjøp, vedlikehold og logistikk er under utarbeidelse. Kommunens utvikleravdeling har gjennom "Påkobla hjelpemiddel" utviklet en løsning som allerede effektiviserer og forbedrer hjelpemiddeltilgangen betydelig. Denne løsningen utgjør en sentral del av kommunens framtidige logistikkstrategi. Samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral: Dialog er etablert og videreutviklingen av samarbeidet har tatt et stort skritt fremover gjennom integrasjonen med NAV sine IT-systemer via "Påkobla hjelpemiddel". Rapportering og oppfølging: Arbeidet følger planlagt progresjon, og kommunen vil rapportere resultater og foreslå konkrete tiltak innen fristen ved utgangen av 2025. Evaluering av bemanningsøkning på kommunalt lager: Evaluering av styrkingen av kommuneteknikerstillingen og økte midler til hjelpemiddelformidling er igangsatt. Resultater og anbefalinger vil rapporteres i 3. kvartal 2025. Behov innen ergo- og fysioterapitjenesten: Vurderingen av kapasitetsutfordringer og behov for flere årsverk innen ergo- og fysioterapitjenesten er sendt til enhetsleder ved Storhaugen helsehus, som nå arbeider med denne kartleggingen. Gjennomgang av logistikk og arbeidsfordeling på kommunalt lager: Logistikk og arbeidsfordeling på kommunalt lager var inkludert i tjenestedesignet for "Påkobla hjelpemiddel", og løsningene herfra er allerede implementert og i drift. Når det gjelder arbeidsfordeling relatert til blodprøver og matkjøring, er dette noe Enhetsleder ved Storhaugen helsehus nå ser nærmere på, med forventet forslag innen juni 2025. |
|||||
- Kommunedirektøren bes utrede tiltak mot den store vikarbyråbruken i kommunens tjenester. Utredningen bes omfatte muligheten for ytterligere økning av grunnbemanning, muligheten for å veksle vikarbyråbruk mot økt/lovlig overtidsbruk og mulige lønnstiltak som alternativ til vikarbyråbruk. Det må videre rapporteres på andelen heltidsstillinger og lages en plan for å intensivere målsetting om flere ansatte i hele faste stillinger. Utredningen bes fremmet til politisk behandling via ADMU. |
|
|
|
|
|||||
- Kommunedirektøren bes utrede organisering og etablering av en utekontakt-tjeneste. Utredningen bes fremlagt til bystyrebehandling i god tid før budsjettbehandlingen i 2025. Utredningen skal omfatte hvordan aktuelle «kontakt-tjenester» kan samordne ressursene til forebyggende arbeid og oppfølging av barn og unge. Utredningen bes forholde seg til de beløp som er avsatt i flertallspartienes budsjettforslag fra og med 2026, og det bes om at det ses på aktuelle statlige virkemidler som kan søkes på til et slikt prosjekt. Det skal være løpende orientering om fremdrift i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur. |
|
|
|
|
|||||
- Kommunedirektøren bes kartlegge hvordan Bakgården ungdomshus fungerer som et sosialt møtested for alle unge i Kristiansund. Herunder om Bakgården har et tilbud som treffer ungdomsgruppen i tilstrekkelig grad. Kartleggingen bes gjennomført som en undersøkelse blant byens skoleelever i aldergruppen 13-18 år. |
|
|
|
I tråd med Bystyrets vedtak fra desember 2024 er det gjennomført en spørreundersøkelse blant kommunens ungdomsskoleelever (13-16 år). Målet var å vurdere om tilbudet treffer målgruppen og hvordan ungdommene opplever Bakgården. Undersøkelsen ble sendt ut via skolen, men vi fikk dessverre lav svarprosent og vurderer om undersøkelsen bør sendes ut på nytt i høst. Tidspunktet spørreundersøkelsen ble sendt ut gir et bilde av tilbudet før det ble midlertidig stengt.
En stor andel (20 av 43) har aldri vært der, og mange av dem som har vært der, besøker sjelden (under én gang i måneden). Dette tyder på at Bakgården har lav kjennskap eller lav relevans for noen av ungdommene i målgruppen. Kjennskap til tilbudet
Hva ungdommene bruker Bakgården til
Opplevelse av trygghet og trivsel
Dette kan tyde på at Bakgården har et godt omdømme blant de som bruker det, men at de som står utenfor ikke nødvendigvis oppfatter det på samme måte, eller mangler erfaring til å mene noe klart. Forslag og savn
Mange ungdommer har delt gode forslag til hvordan Bakgården kan bli enda mer attraktivt: bedre tilgang til matlaging, lengre åpningstider og kanskje se på beliggenheten og hvordan den fremstår utad. Flere nevner ønsker om enda tryggere rammer – et tegn på at ungdommene er engasjerte i å bidra til et godt miljø. Barrierer for å bruke Bakgården
Dette kan peke på at Bakgården har et forbedringspotensial i å gjøre tilbudene mer attraktive eller tilgjengelige for en bredere gruppe ungdom, samt i å styrke informasjonen om hva stedet er og hva det tilbyr. |
|||||
- I vedtaket for økonomiperioden 2023-2026 ble det bevilget 2 millioner kroner årlig i perioden 2023-2025 til vedlikehold ved Rensvik og Bjerkelund skoler frem til ny skole i Omsundet står ferdig. Kommunedirektøren bes komme til formannskapet med en rapportering på hvordan disse midlene er blitt benyttet i henholdsvis 2023 og 2024, samt i nært samarbeid med de enkelte skolene utarbeide en plan for nødvendig vedlikehold, miljø og trivselstiltak frem til ny skole står ferdig innen april 2025. |
|
|
|
|
|||||
- Bystyret har fått innspill fra Kristiansund svømmeklubb (KSK) om deres begrensning til å gjennomføre inntektsgivende salg i forbindelse med stevner. Dette som følge av at kommunens salg i Atlanten Cafe avskjærer en slik mulighet. Bystyret ber kommunedirektøren utrede innspillet fra KSK og vurdere mulige tiltak for å oppnå en likestilling mellom idrettslagene med hensyn til å kunne selge mat, kaffe, kaker med videre i forbindelse med arrangement/stevner. Idrettsrådet er en naturlig samarbeidspart i dette arbeidet. |
|
|
|
Atlanterhavsbadet kan vanskelig sammenlignes med andre anlegg kommunen drifter fordi badet har ren kommersiell drift med tilhørende budsjett og inntektskrav.
Konklusjon: Alt salg av mat og badetøy i Atlanterhavsbadet og Atlanten idrettshall, skal kun gjøres av ansatte i Atlanten idrettspark, og inntektsføres deretter. |
|||||
- Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede alternative modeller for organisering og drift av Festiviteten, med mål om å sikre økt bruk, lavere kostnader for leietakere og større fleksibilitet i bruk av huset. Utredningen skal inkludere vurdering av følgende punkter: • Muligheten for å åpne for at leietakere kan benytte egne matleverandører og serveringsløsninger, i tillegg til dagens tilbud. • Fordeler og ulemper ved ulike driftsmodeller, herunder full kommunal drift, offentlig-privat samarbeid eller en modell der huset leies ut til en fast operatør. • Hvordan Festiviteten kan tilpasses bedre til å være et attraktivt alternativ for et bredere spekter av arrangementer, som bryllup, konfirmasjoner, konserter og opera. • En vurdering av hvordan en ny organisasjonsmodell kan bidra til økonomisk bærekraft for Festiviteten samtidig som det sikres tilgjengelighet for innbyggerne. Kommunedirektøren bes om å legge frem en sak med anbefalinger til politisk behandling innen april 2025. |
|
|
|
På grunn av kompleksiteten i saken med tanke på samdrift med Normoria AS (fastsatt i søknad om kulturhus til departementet) fremmes saken for bystyret først etter sommeren 2025. |
|||||
- I X39 «Tempokjelleren» har vi ansatt to pensjonerte politifolk som gjennom sitt nærvær og sin erfaring bidrar til å skape en stabil og trygg atmosfære for mennesker med rus- og psykiske problemer. Disse to har en viktig funksjon for aktivitetstilbudet i X39, men de bidrar også til å sikre ro, trygghet og stabilitet i bomiljøet rundt bofellesskapet/kommunale boliger i Ivar Aasens gate. Vi mener det er viktig kunnskap å ha med seg, i et tjenesteområde som står foran organisasjonsendringer. Noen deler av det arbeidet våre kommunalt ansatte gjør (også frivilligheten) kan være helt vesentlig viktig for at våre tjenester fungerer, men de er ikke alltid synlige på et organisasjonskart. Vi velger å løfte frem dette, med visshet om at det helt sikkert også er slike usynlige synergier andre steder. Dette er viktig kunnskap som vår administrasjon skal være bevisst på i sitt arbeid med organisering av tjenestetilbudet vårt. |
|
|
|
|
|||||
- Kristiansund Senterpartiet ber kommunedirektør utrede organisering og etablering av et samlingsted for barn og ungdom på Frei, der vi ber kommunedirektøren gå i dialog med lokale samfunn og grendehus om mulige løsninger. Kommunaldirektøren bes fremlegge utredingen for Hovedutvalg skole, barnehage og kultur i løpet av våren 2025. |
|
|
|
Vi jobber også med å finne en person som kan drive prosjektet, og har funnet ekstern finansiering på dette. Avtaler vil forhåpentligvis bli inngått i løpet av sommeren. |
|||||
- 22 april 2025 legges Kristiansund sykehus ned. Da vil den kommunale legevakten være vårt nærmeste akutte tilbud i tillegg til fastlegene. Kommunens ansvar er hjemlet i lov og akuttforskriften er klar. Den kommunale legevakten vil også fra april ta over skadepoliklinikken som tidligere har vært tilknyttet sykehuset. Dette omfatter cirka 1000 pasienter i året. Det er derfor behov for å endre organiseringen fra dagens ordning hvor daglegevakten går på rundgang mellom ulike legesenter. Det er kvalitetsmessig ikke godt nok og lite bærekraftig. Det foreligger en rapport fra kommunen som er fremlagt Hovedutvalget for helse, omsorg og sosial. En organisatorisk endring vil medføre økte kostnader anslagsvis cirka 3 ,4 millioner kroner. Venstre ber om at kommunedirektør utreder hvordan dette kan effektueres. |
|
|
|
|
|||||